Om rasen whippet

Verdt å tenke på:

  • Rasen er forholdsvis enkel å håndtere og kan være en fin førstegangshund.
  • Rasen er rask og har jaktinstinkt. Tren innkalling og hverdagslydighet fra tidlig alder.
  • Rasen er en mynde, med tilhørende behov for å få løpe fritt regelmessig for å trives.
  • Rasen er lettstelt, men husk oppfølging av klør og tenner fra tidlig alder.
  • Whippeten kan være utfordrende å holde god vekt på som valp og i tenårene, så et bevisst forhold til ernæring og fôring er viktig

FCI-gruppe 10: Mynder

Egenskaper/Mentalitet:

Whippeten er en ideell ledsager, som tilpasser seg meget godt i både hjemlige og sportslige omgivelser. Den er vennlig, hengiven og stabil, og et utpreget flokkdyr. Mange som kjøper whippet ender derfor opp med å ha flere av rasen sammen. 

Selv om whippeten ikke er spesielt kjent innenfor hverken agility, rally-lydighet, sporprøver eller andre sporter, er det flere og flere som de senere årene har begynt å trene whippet også til slike aktiviteter. De behøver en litt annen innfallsvinkel til trening enn en border collie, men det skal være fullt mulig å ha det gøy med whippeten også på disse feltene. Den meste brukte sporten for whippet er lure coursing der hundene jakter på en falsk hare (lure).

Helse:

Antall individ med helseproblemer er liten i forhold til populasjonen i sin helhet. Likevel er det enkelte ting ved helsen man skal være oppmerksom på. Rasens største problem per i dag er kryptorchisme (testikkelmangel). Ganespalt på valper ved fødsel kan forekomme, men omfanget er foreløpig ikke kartlagt. Det eksisterer også noen få individ med øyesykdommen PRA, men per i dag er det i så lite omfang i Norge at raseklubben har ikke anmodet om øyelysning i forbindelse med avl. Bilyd på hjertet/hjerteklaffeil har forekommet på noen få individ, men som med hunder generelt er det viktig å utrede slike tilfeller hos hjertespesialist.

Størrelse/Utseende:

Rasen skal ha frie bevegelser, og har en balansert kombinasjon av muskelkraft og styrke med eleganse og vakkert linjespill.  Rasen er bygd for fart og arbeid, og enhver form for overdrivelse bør unngås. Mankehøyde for hannhunder: 47-51 cm. Mankehøyde for tisper: 44-47 cm.

Pelsstell:

Fin, kort, tett pelsstruktur. Pelsen krever lite stell. Alle farger og fargekombinasjoner tillatt.

Historikk:

Rasen ble godkjent av den engelske kennelklubben i 1890. Rasen ble avlet frem, og brukes fortsatt til, kappløp og harejakt, i de land som tillater dette i dag. Whippeten er den vanligste mynden her til lands i dag.

Rasen i moderne form ble skapt av nord-engelske gruvearbeidere på 1700-tallet. Selv om opprinnelsen ikke er helt fastslått, så antas whippeten å ha blitt krysset frem med bruk av småvokste greyhounder og 2-3 forskjellige langbeinte terrierraser.

Rasen gikk lenge under tilnavnet "the poor man's race horse" i Engeland. Grunnen var at arbeiderne var like spillegale som overklassen, men rådet ikke over de samme økonomiske ressursene. Greyhounden var for kostbar - både å fôre og å anskaffe. Whippeten var en lang rimeligere hund på alle måter, men likevel var den nesten like rask som en greyhound og dermed like velegnet til veddeløp.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.