Om rasen whippet

 

Rasen er omtalt alt på 1600-tallet, men regnes ikke for å ha blitt etablert skikkelig før omkring midten av 1800-tallet. Den ble anerkjent som egen rase av American Kennel Club i 1888, men først i 1891 av The Kennel Club i Storbritannia.

Det finnes flere eksempler fra historien på små greyhoundlignende hunder, helt tilbake til romertiden, som hundene på statuen som ble funnet i ruinene av Pompeii. Rasen ble imidlertid egentlig skapt av nordengelske kullgruvearbeidere på 1700-tallet.

Opprinnelsen er ikke helt fastslått, men den antas å ha blitt krysset frem med bruk av småvokste greyhounder og 2-3 forskjellige langbente terrierraser. Senere fattet også den engelske overklassen interesse for denne lille hunden og krysset inn italiensk mynde, noe som ga den dagens form og fasong.

I England gikk den lenge under tilnavnet «the poor man's race horse», fordi arbeiderne der var like spillegale som overklassen, men de rådet ikke over de samme økonomiske ressurser. Greyhound var for kostbare, både å holde og å anskaffe. Den lille whippeten var langt rimeligere på alle måter, men allikevel nesten like rask som greyhound og derfor like velegnet til veddeløp.

 

 

RASEBESKRIVELSE FOR WHIPPET

Opprinnelsesland/

hjemland: Storbritannia.

 

Helhetsinntrykk: Balansert kombinasjon av muskelkraft og styrke med

eleganse og vakkert linjespill. Bygget for fart og arbeid.

Enhver form for overdrivelse bør unngås.

 

Adferd/

temperament:

En ideell ledsager. Tilpasser seg meget godt i både hjemlige

og sportslige omgivelser. Vennlig, hengiven og stabil.

 

Hode:

Skalle: Lang og tørr. Flat, smalner av mot snuten, ganske bred

mellom øynene.

Stopp: Svakt markert.

Nesebrusk: Sort. Blålig farge tillatt hos blå, hos leverfargede kan den ha

samme farge, flekket tillatt hos hvite og flerfargede.

Kjever/tenner: Kraftige, sterke og tørre. Perfekt, regelmessig saksebitt.

Øyne: Ovale, klare, meget våkent uttrykk.

Ører: Små, tynne rosenører.

Hals: Lang, muskuløs, elegant buet.

 

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, fronten ikke for bred.

Skulder: Skråstilt, muskuløs. Skulderbladstoppen når opp til ryggraden

hvor den er klart markert.

Albue: Godt tilliggende.

Mellomhånd: Sterk og lett fjærende.

Poter: Meget velformede. Godt oppsplittet mellom tærne. Godt

hvelvede tær. Tykke og sterke tredeputer.

 

Kropp:

Rygg: Bred, fast, forholdsvis lang.

Lend: Tydelig lendebue, men ikke karpet. Gir inntrykk av styrke og

kraft.

Bryst: Meget dypt med rikelig volum. Dypt og markert forbryst. Godt

hvelvede ribben med velutviklet muskulatur mot ryggen.

 

Hale: Ingen fane. Lang, avsmalnende. Under bevegelse bæres i en

svak bue oppover, men ikke over ryggen.

 

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige. Skal kunne dekke mye mark og viser stor drivkraft.

Lår: Meget brede.

Knær: Velvinklede.

Underlår: Velutviklede.

Haser: Lavt ansatte.

Poter: Som forpotene.

 

Bevegelser: Frie. Bakbena føres langt innunder kroppen for god fremdrift.

Forbena strekkes godt fremover og lavt over bakken. Ikke

styltete, høyttravende, korte eller trippende bevegelser.

 

Pels:

Hårlag: Fin, kort, tett struktur.

Farge: Alle farger og fargekombinasjoner.

 

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 47-51 cm

Tisper: 44-47 cm

 

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.